Med et ben i Asia og et ben i Europa er Istanbul en usedvanlig by. Velkjent på mange måter og samtidig totalt fremmed. Her får du vår Istanbul-guide.

Sittende på taket av en restaurant idet solen går ned over det kuppelformede taket til verdensberømte Sultan Ahmed-moskeen, ofte kalt den blå moské, er det som om vi er hensatt til eventyrene i "1001 natt".

Lyden av bønnerop høres over hele byen, og fargegløden er spesiell. Knipsingen fra ivrige fotografer bringer oss kjapt til nåtiden, en ting er sikkert : Ingenting er som Istanbul.

I oldtiden het Istanbul Bysantium. Da keiser Konstantin flyttet Romerrikets hovedstad fra Roma ble den en kort periode hetende Ny Roma. Siden ble den Konstantinopel, og vikingene ga byen navnet Miklagard.

Først i 1926 - tre år etter at byen ble flyttet til Ankara - ble den til Istanbul, eller islams by.

Det mest spennende med Istanbul er nettopp at byen er verdens eneste som bærer to kontinenter i seg. Du merker det overalt at dette er et brytningssted mellom øst og vest. Ungdom i hippe moteklær og kvinner i burka spaserer side om side ned trange gater i basarene. På fortauskafeene sitter eldre menn og drikker te og røyker vannpipe stappet med epleduftende tobakk. Gatelivet er hektisk og det er fullt på alle kafeer og restauranter. For å få et overblikk over byen klatrer vi opp i det 62 meter høye Galata-tårnet, der restauranten i toppen frister kveldsturistene med magedans.

Første kveld i Istanbul satser vi på en tilfeldig valgt restaurant et steinkast fra hotellet, rett innenfor den populære gågaten Istiklal Caddesi der den antikke trikken er eneste kjøretøy. Vi er omringet av bestemødre med småbarn, tenåringer og dresskledde forretningsfolk. Det gestikuleres og prates høyt. Et måltid i Tyrkia er en sosial begivenhet. Vi blir raskt presentert for et brett meze - tyrkiske småretter. Vi bestiller åtte forskjellige varianter som smaker fortreffelig. Kelneren forsøker på sitt mest elskverdige å overbevise oss om at vi som hovedrett må satse på fisk, men vi er innstilte på kjøtt og blir helt sikre etter å ha kastet et blikk over mot nabobordet, der et middeladrende tyrkisk par inntar lammekoteletter. De ser helt vidunderlige ut.

I tillegg  må vi selvsagt ha "mixed grill" eller "shish kebab" - som det heter her. Fantastisk velsmakende sammen med det lokale Efes-øl og Jakut-vin. Sistnevnte serveres alt for varmt og kelneren himler med øynene når vi ber om en vinkjøler til den lokale rødvinen. Vi avslutter måltidet med "baklava", landets mest kjente dessert med endeløse lag av pistasj og nøtter. Ledsaget av et par doble tyrkisk kaffe og raki, det anissmakende tyrkiske brennevinet.

De to moskeene - Hagia Sofia (som opprinnelig var en kirke) og den blå moskeen - begge å finne i den europeiske delen av Istanbul, er de arkitektoniske høydepunktene. De ligger i Gamlebyen og i gåavstand fra hverandre. Her er også det storslåtte Topkapi-palasset som må ses, og ikke minst finner du den store basaren her i bydelen Sulthanahmet.

Har du fått nok av varme, pruting og turister, kan du sette deg på en av fergene ut til Prinsesse-øyene sør for byen. Her kan du sole deg og bade, noe du ikke kan i Istanbul uten tilgang på svømmebasseng på hotellet.

Vi satser derimot på en båttur opp Bosporus-stredet til Anadolu Kavagi ikke langt fra Svartehavet. Her er det landlov i tre timer før båten vender tilbake til Istanbul. På den tiden rekker du akkurat å ta deg opp de steile bakkene til borgen,  som ble bygget av genoveserne på 1300-tallet og spise lunsj i havna. Langs bredden av den hektiske vannveien, der oljetankere, ferger, fiskbåter og lystyachter passerer på alle kanter, kan du se sommerpalasser og luksusboliger som rike tyrkere bruker som rekreasjonssteder.

Det er nemlig noe som slår deg ved Tyrkia - her er det stor  forskjell på rike og fattige. Som turist føler du deg likevel aldri utrygg i Istanbul, uansett tid på døgnet. Vi blir konstant møtt av blide, velvillige mennesker - enten det var i moskeene, i bakgatene eller på hotellet. Når du først er der - ta en tur på tyrkisk bad og nyt opplevelsen og unn deg en pruteseanse i en av basarene, kanskje reiser du hjem med nytt teppe.

Besøket i Istanbul frister til gjentagelser, faktisk drømmer vi en periode om å skaffe oss en leilighet i byen. Men, det er blitt med drømmen foreløpig.